Waves of global migration and increased cultural and linguistic diversity are bringing about societal changes in the two neighbouring countries of Sweden and Norway. In 2020, 25. 5 per cent of persons living in Sweden were either themselves born outside the country or both of their parents were (SCB 2020) . The corresponding share for Norway is 18. 2 per cent (SSB 2020) . Classrooms in these two countries include a growing number of multilingual students – with several being second language learners of Swedish or Norwegian. This greater societal diversity is challenging the education system, especially the language subjects, Swedish and Norwegian, respectively, since they developed as school subjects within a monolingual tradition (Lindberg 2009; Kulbrandstad 2018) . However, the most recent curricula for compulsory school in both Sweden and Norway stress the need to address diversity. A Swedish student should, for example,...

En overordnet problemstilling for denne studien er hvordan kunnskap bygd opp gjennom vitenskapsfagene norsk-/svensk som andrespråk behandles som del av grunnskolens norsk- /svenskfag. Med samfunnets økte språklige mangfold kan ikke skolefagene lenger betraktes bare som førstespråksfag. En monolingval skolefagtradisjon utfordres tematisk av blant annet kunnskap om flerspråklighet og det å lære et andrespråk. Studien er del av forskningsprosjektet Research on Subject-specific Education (ROSE) der Young og Muellers (2013) begrep ‘powerful knowledge’ er et felles utgangspunkt. Begrepet er brukt både i analyser av forholdet mellom vitenskapens spesialiserte kunnskap og skolefagene og i utforskning av den mulige intellektuelle kraften som kunnskap kan gi elever. Maude (2016) utdyper den siste forståelsen med å beskrive ulike kunnskapsformer, blant annet at elever må få møte kunnskap som gjør dem i stand til å oppdage nye måter å tenke omkring fenomen på, og kunnskap som gjør dem i stand til å overskride grensen for personlige opplevelser. I et slikt lys blir innsikt fra andrespråksforskning viktig kunnskap for alle elever blant annet fordi den gjennom tverrspråklige perspektiv kan bidra til nye måter å forstå språklige fenomen og eget språk på. Et første steg har vært å identifisere kraftfull kunnskap om temaet språk og migrasjon fra vitenskapsfagene. Tre kunnskapsområder ble identifisert: norsk-/svensk i tverrspråklig belysning, flerspråklighet og andrespråksinnlæring. Det neste steget har vært en begrepsorientert innholdsanalyse av læreplaner og lærebøker for mellomtrinnet. Et hovedfunn er at de tre temaene i liten grad gjenfinnes som kunnskapsområder i lærebøkene. Andrespråksinnlæring er lite synlig. Flerspråklighet omtales oftere, men er likevel ikke viet stor plass. Språksammenlikninger er det mest frekvente temaet, men knyttes i de norske bøkene oftest til dialektvariasjon og bokmål-nynorsk, o,g både i de norske og svenske bøkene, også til de nordiske språkene. Selv om endringer i migrasjonsstrømmer og læreplaner har ført til endringer også i lærebøkene, stemmer resultatene overens med hovedfunnene i L.A. Kulbrandstads (2001) undersøkelse av lærebøker i ungdomstrinnets norskfag etter L97.

De siste tiårene har økt det språklige og kulturelle elevmangfoldet i skandinaviske klasserom. I Sverige kan elever følge andrespråksopplæring som en parallell til svenskfaget gjennom hele skoleløpet, mens grunnleggende språkopplæring bare gis i en overgangsperiode i Norge. I begge land øker imidlertid andelen elever med migrasjonsbakgrunn som følger undervisningen i norsk- og svenskfaget. Skolefagene kan ikke lenger betraktes bare som førstespråksfag, men må tilpasse opplæringen til elever med ulik språkbakgrunn. En monolingval fagtradisjon utfordres også tematisk. I formålsbeskrivelsen til norskfaget inkluderes for eksempel samisk og andre språk enn norsk så vel som muntlig og skriftlig språkvariasjon i norsk i begrepet språklig mangfold, og det heter at mangfoldet «er en ressurs for utviklingen av barn og unges språkkompetanse» og at elevene skal få «et bevisst forhold» til det (LK06/13).

Kunnskap om språkmangfold som følge av migrasjon er utviklet i vitenskapsfagene svensk og norsk som andrespråk, som har vokst fram fra slutten av 1970-tallet. I dette innlegget er vi opptatt av vitenskapsfagene som én av kildene til utvikling av skolefagene, nærmere bestemt utforsker vi på hvilke måter innsikt fra andrespråksforskning har tilflytt skolefagene svensk og norsk. Vi avgrenser oss til mellomtrinnet og til mulig innflytelse i lærebøker.  

Vi tar utgangspunkt i Youngs begrep ‘powerful knowledge’ (Young & Muller, 2013), som har blitt brukt både i analyser av forholdet mellom vitenskapens spesialiserte kunnskap og skolefagene, og i utforskning av den mulige intellektuelle kraften som kunnskap kan gi elever. Maude (2016, s.75) er særlig opptatt av den siste forståelsen og analyserer begrepet fra ulike dimensjoner, blant annet som kunnskap om verden som kan ta elevene «beyond the limits of their own experience». Et første steg i vår analyse har vært å identifisere kraftfull kunnskap om temaet språk og migrasjon fra vitenskapsfagene. Vi har gjort det gjennom en innholdsanalyse av studieplanene i andrespråksfagene ved fire universitet (Oslo, Bergen, Stockholm og Göteborg). Analysen viste tre felles temaer: norsk-/svensk i tverrspråklig belysning, flerspråklighet og andrespråksinnlæring. Dette er tema som kan gi innsikt om språklig mangfold og har et potensial til å utvide alle elevers erfaringer med og forståelse av språk. Vi vil derfor her betrakte dem som eksempler på kraftfull kunnskap.

Det neste steget har vært en begrepsorientert innholdsanalyse av læreplanene og lærebøker. Bare lærebokanalysen legges fram her. Et hovedfunn er at temaene i liten grad gjenfinnes i lærebøkene. For eksempel har temaet flerspråklighet liten plass. I de norske lærebøkene er språksammenlikninger vanlig, men oftest i forhold til dialektvariasjon og nabospråk. Dette stemmer overens med resultatene i Kulbrandstads (2001) undersøkelse av lærebøker i ungdomstrinnets norskfag.