Studien undersøker studenters sorgerfaringer som fenomen. Den fokuserer levd erfaring i handlingsperspektiv og meningsperspektiv. Innledningsvis redegjøres det for foreliggende forskning om sorgerfaring. Deretter introduseres teoretiske perspektiv som anvendes i studien. Ut fra respondentenes erfaring analyseres de rom for handling og meningsdannelse som finnes på studiestedene.

Studiens formål er å utvikle dypere forståelse for hva det innebærer i studenters daglige liv å erfare sorg. Studien anvender en hermeneutisk-fenomenologisk metode, inspirert av van Manen. Datainnsamlingen ble gjennomført ved semistrukturerte forskningsintervjuer med seks respondenter, to intervjusamtaler med hver med +/- fire måneders mellomrom. I intervjuingen er det lagt vekt på meningsfortetning og tolkning i samtalene. Respondentene er tre kvinner og tre menn mellom 22 og 30 år, alle studenter som har mistet foreldre eller søsken ved dødsfall. De avdøde var fra 25-60 år, relasjon til respondenter: Tre fedre, en mor og to brødre.

Databearbeidingen har foregått ved lytting og gjenlytting, skriving og analysering av lydfiler og transkriberte tekster fra forskningsintervjuene. I prosessen er det analysert fram betydningsbærende elementer fra studentenes fortellinger som så er forsøkt rekontekstualisert i møte med teoretiske perspektiv. Framstillingen sikter mot å formidle en kunnskap som er kongruent med sorgerfaringen som fenomen.

Resultatet presenteres først som seks fortellinger som formidler noe vesentlig ved sorgerfaringen og skaper resonans. Deretter presenteres åtte tema som har utkrystallisert seg gjennom analysen: Å være merket (1), Sårbarhet (2), Fravær (3), "Det som har skjedd, er en del av meg" (4), Å føre noe videre (5), Dødsfall kan komplisere nære relasjoner (6), Lengsel etter den reine sorgen (7), Å holde kontakt (8). For det tredje redegjøres det for studentenes opplevde rom for handling. Til sist utvikles meningstolkning i dialog mellom studenters sorgerfaring, slik den er analysert fram i studien, nyere sorgforskning og teoretiske perspektiv. Fortellingens rolle som grunnlag for mening og konstruktiv handling viser seg avgjørende.