InnledningOpphugging og resirkulering av skip er en av de farligste industriene i verden, med tanke på helse, miljø og sikkerhet. I dag foregår det meste av resirkulering av skip i utviklingsland, i form av beaching, der skipene dras direkte opp på og demonteres på en strand. Mangelen på restriksjoner og retningslinjer i forhold til arbeidsmiljø, mangel på personlig verneutstyr og strukturelt komplekse skip skaper mange farlige situasjoner for de som arbeider med opphugging av skip. Mange resirkuleringsverft i utviklingsland mangler i tillegg infrastrukturen til å håndtere og lagre farlig avfall, og slipper derfor ofte det farlige avfallet direkte ut i naturen. End-Of-Life skip er den største kilden til jern og andre metaller i ressurssvake utviklingsland, og det er stor etterspørsel etter skrapmetall, brukt utstyr og gammel elektronikk på de lokale markedene i disse landene. Formålet med oppgaven er å undersøke risikoen knyttet til opphugging og resirkulering av skip, og knytte disse til eventuelle risikoreduserende tiltak, samt å undersøke om det finnes en eventuell konflikt mellom miljøaspektene og personsikkerhetsaspektene innen resirkulering av skip i dagens internasjonale lovverk.MetodeDenne oppgaven er en studie utført med kvalitativ metode med induktivt opplegg. Oppgaven baserer seg hovedsakelig på Hong Kongkonvensjonen, Baselkonvensjonen og EU Ship Recycling Regulation (EU SRR), der vitenskapelig litteratur har blitt innhentet for å tydeliggjøre og eksemplifisere de aspektene som kan kobles til resirkulering av skip. De juridiske tekstene ble analysert med kvalitativ innholdsanalyse.ResultatHong Kong konvensjonen og EU SRR er et fremskritt i form av et økt søkelys på de utfordringene som er knyttet til resirkulering av skip. Konvensjonene og forskriften regulerer økt globalt samarbeid, registering og innsamling av data, styringssystemer, preventiv sikkerhet som opplæring, sikkerhetstiltak og grønn resirkulering. Hong Kongkonvensjonen og EU SRR har et større fokus på miljø enn sikkerhet innen resirkulering av skip, mens Baselkonvensjonen har et stort fokus på miljø og enviromental justice. Hong Kongkonvensjonen og EU SRR har svakheter, som for eksempel mangelen på regulering av flaggskipsjurisdiksjon.KonklusjonInternasjonale konvensjoner og forskrifter som Hong Kongkonvensjonen og EU SRR burde ha et større fokus på personsikkerhet fordi det er enklere å regulere enn miljøvern. De burde også i større grad legge ansvaret på de som forurenser. Hong Kongkonvensjonen og EU SRR bidrar til økt yrkesmessig helse, miljø og sikkerhet fordi de krever at slike systemer innføres, men bidrar ikke i like stor grad til bærekraftig utvikling. Yrkesmessig helse, miljø og sikkerhet og bærekraftig utvikling står ikke i konflikt med hverandre i dokumentene.

IntroductionShip dismantling and recycling is one of the most dangerous industries in the world, in terms of health, environment and safety. Today, most of the recycling of ships takes place in developing countries, in form of beaching, where the ships are pulled directly up and dismantled on a beach. The lack of restrictions and guidelines in relation to the working environment, lack of personal protective equipment and structurally complex ships create many dangerous situations for those who work with ship dismantling. Many recycling yards in developing countries also lack the infrastructure to handle and store hazardous waste, and therefore often release the hazardous waste directly into nature. End-Of-Life ships are the largest source of iron and other metals in low-resource developing countries, and there is a high demand for scrap metal, used equipment and old electronics at the local markets in these countries. The purpose of the thesis is to investigate the risk associated with the dismantling and recycling of ships, and link these to possible risk-reducing measures, as well as to investigate whether there is a possible conflict between the environmental aspects and personal safety aspects within ship recycling in current international law.MethodsThis thesis is a study carried out with a qualitative method with an inductive approach. The thesis is mainly based on the Hong Kong Convention, the Basel Convention and the EU Ship Recycling Regulation (EU SRR), where scientific literature has been obtained to clarify and exemplify the aspects that can be linked to ship recycling. The legal texts were analysed with qualitative content analysis.ResultThe Hong Kong Convention and the EU SRR are a step forward in increasing the focus on the challenges associated with ship recycling. The conventions and regulations regulate and increases global cooperation, registration and collection of data, management systems, preventive safety such as training, safety measures and green recycling. The Hong Kong Convention and the EU SRR have a greater focus on the environment than safety in ship recycling, while the Basel Convention has a strong focus on the environment and environmental justice. The Hong Kong Convention and the EU SRR have weaknesses, such as the lack of regulation of flagship jurisdiction.ConclusionInternational conventions and regulations such as the Hong Kong Convention and the EU SRR should have a greater focus on personal safety because it is easier to regulate, they should also place more responsibility on those who pollute. The Hong Kong Convention and the EU SRR contribute to increased occupational health, safety and the environment because they require the introduction of such systems, but not to the same extent for sustainable development. Occupational health, safety and environment aspects and sustainable development do not conflict with each other in the documents.