En overordnet problemstilling for denne studien er hvordan kunnskap bygd opp gjennom vitenskapsfagene norsk-/svensk som andrespråk behandles som del av grunnskolens norsk- /svenskfag. Med samfunnets økte språklige mangfold kan ikke skolefagene lenger betraktes bare som førstespråksfag. En monolingval skolefagtradisjon utfordres tematisk av blant annet kunnskap om flerspråklighet og det å lære et andrespråk. Studien er del av forskningsprosjektet Research on Subject-specific Education (ROSE) der Young og Muellers (2013) begrep ‘powerful knowledge’ er et felles utgangspunkt. Begrepet er brukt både i analyser av forholdet mellom vitenskapens spesialiserte kunnskap og skolefagene og i utforskning av den mulige intellektuelle kraften som kunnskap kan gi elever. Maude (2016) utdyper den siste forståelsen med å beskrive ulike kunnskapsformer, blant annet at elever må få møte kunnskap som gjør dem i stand til å oppdage nye måter å tenke omkring fenomen på, og kunnskap som gjør dem i stand til å overskride grensen for personlige opplevelser. I et slikt lys blir innsikt fra andrespråksforskning viktig kunnskap for alle elever blant annet fordi den gjennom tverrspråklige perspektiv kan bidra til nye måter å forstå språklige fenomen og eget språk på. Et første steg har vært å identifisere kraftfull kunnskap om temaet språk og migrasjon fra vitenskapsfagene. Tre kunnskapsområder ble identifisert: norsk-/svensk i tverrspråklig belysning, flerspråklighet og andrespråksinnlæring. Det neste steget har vært en begrepsorientert innholdsanalyse av læreplaner og lærebøker for mellomtrinnet. Et hovedfunn er at de tre temaene i liten grad gjenfinnes som kunnskapsområder i lærebøkene. Andrespråksinnlæring er lite synlig. Flerspråklighet omtales oftere, men er likevel ikke viet stor plass. Språksammenlikninger er det mest frekvente temaet, men knyttes i de norske bøkene oftest til dialektvariasjon og bokmål-nynorsk, o,g både i de norske og svenske bøkene, også til de nordiske språkene. Selv om endringer i migrasjonsstrømmer og læreplaner har ført til endringer også i lærebøkene, stemmer resultatene overens med hovedfunnene i L.A. Kulbrandstads (2001) undersøkelse av lærebøker i ungdomstrinnets norskfag etter L97.