De siste tiårene har økt det språklige og kulturelle elevmangfoldet i skandinaviske klasserom. I Sverige kan elever følge andrespråksopplæring som en parallell til svenskfaget gjennom hele skoleløpet, mens grunnleggende språkopplæring bare gis i en overgangsperiode i Norge. I begge land øker imidlertid andelen elever med migrasjonsbakgrunn som følger undervisningen i norsk- og svenskfaget. Skolefagene kan ikke lenger betraktes bare som førstespråksfag, men må tilpasse opplæringen til elever med ulik språkbakgrunn. En monolingval fagtradisjon utfordres også tematisk. I formålsbeskrivelsen til norskfaget inkluderes for eksempel samisk og andre språk enn norsk så vel som muntlig og skriftlig språkvariasjon i norsk i begrepet språklig mangfold, og det heter at mangfoldet «er en ressurs for utviklingen av barn og unges språkkompetanse» og at elevene skal få «et bevisst forhold» til det (LK06/13).

Kunnskap om språkmangfold som følge av migrasjon er utviklet i vitenskapsfagene svensk og norsk som andrespråk, som har vokst fram fra slutten av 1970-tallet. I dette innlegget er vi opptatt av vitenskapsfagene som én av kildene til utvikling av skolefagene, nærmere bestemt utforsker vi på hvilke måter innsikt fra andrespråksforskning har tilflytt skolefagene svensk og norsk. Vi avgrenser oss til mellomtrinnet og til mulig innflytelse i lærebøker.  

Vi tar utgangspunkt i Youngs begrep ‘powerful knowledge’ (Young & Muller, 2013), som har blitt brukt både i analyser av forholdet mellom vitenskapens spesialiserte kunnskap og skolefagene, og i utforskning av den mulige intellektuelle kraften som kunnskap kan gi elever. Maude (2016, s.75) er særlig opptatt av den siste forståelsen og analyserer begrepet fra ulike dimensjoner, blant annet som kunnskap om verden som kan ta elevene «beyond the limits of their own experience». Et første steg i vår analyse har vært å identifisere kraftfull kunnskap om temaet språk og migrasjon fra vitenskapsfagene. Vi har gjort det gjennom en innholdsanalyse av studieplanene i andrespråksfagene ved fire universitet (Oslo, Bergen, Stockholm og Göteborg). Analysen viste tre felles temaer: norsk-/svensk i tverrspråklig belysning, flerspråklighet og andrespråksinnlæring. Dette er tema som kan gi innsikt om språklig mangfold og har et potensial til å utvide alle elevers erfaringer med og forståelse av språk. Vi vil derfor her betrakte dem som eksempler på kraftfull kunnskap.

Det neste steget har vært en begrepsorientert innholdsanalyse av læreplanene og lærebøker. Bare lærebokanalysen legges fram her. Et hovedfunn er at temaene i liten grad gjenfinnes i lærebøkene. For eksempel har temaet flerspråklighet liten plass. I de norske lærebøkene er språksammenlikninger vanlig, men oftest i forhold til dialektvariasjon og nabospråk. Dette stemmer overens med resultatene i Kulbrandstads (2001) undersøkelse av lærebøker i ungdomstrinnets norskfag.